ungdommer og rådhuset
Ungdomskriminalitet var tema i Oslo Rådhus

Etter flere år med jevn nedgang i Oslo-området med unge som begår kriminalitet, snudde utviklingen i 2016 og fortsatte å stige i 2017. De første månedene av 2018 har det vært flere alvorlige hendelser hvor skytevåpen har vært involvert. Politikerne i Oslo ønsket å få en dypere forståelse av de utfordringene byen – og særlig et par av bydelene, står ovenfor. Representanter for ungdommen, bydelene, politiet, rektor ved to av skoler, frivillige organisasjoner og altså konfliktrådet var invitert inn til åpen høring i bystyret.

ellen alene
Konfliktrådsleder i OAK Ellen Ystgaard Tjemsland

To av tre gjennomfører

Konfliktrådet var en av de første innlederne, og konfliktrådsleder Ellen Ystgaard Tjemsland startet med å imøtegå røster som hevder at de unge nå for tida ikke får straff. Konfliktrådet administrerer straffereaksjoner som kan gis unge under 18 år som begår kriminalitet og har behov for oppfølging. Hun gjorde det hun kunne for å overbevise tilhørerne at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er godt egnet som rehabiliterende og kriminalitetsforebyggende tiltak for unge mennesker.

-Ungdommen må møte den fornærmede ansikt til ansikt og høre hvilke belastninger lovbruddet har hatt for et annet menneske. Ungdommen må tåle å ta ansvar og rette opp skaden så langt det lar seg gjøre. Så lages det en individuell plan for ungdommen som inneholder tiltak som adresserer årsakene til ungdommens utfordringer. Planen kan inneholde dagtiltak (skole, fritidssysler), men også behandlingsprogram, sa konfliktrådslederen som i dag har ansvar for straffegjennomføring av ca. 80 ungdommer fra Oslo politidistrikt.  To tredjedeler vil antagelig klare å gjennomføre planen – og for mange av dem betyr det endre livsførsel, og forutsetninger for å velge et liv uten kriminalitet.

Ellen langt fra med tilhørere
Ellen var en god markedsfører for ungdomsstraffen

Trenger et hurtigspor

Det ligger en utfordring i tiden det tar fra lovbruddet begås til politiet har saken klar, og den evn. går til domstolen for avgjørelse om ungdomsstraff – og opplegget kan iverksettes.  Dette har konfliktrådet pekt på, og det samme gjorde politiet i Oslo ved Jon Roger Lund under høringen.

-Det er for lenge å vente flere måneder på en dom. Vi må få til et hurtigspor, sa Lund som etterlyste bedre samarbeid mellom de ulike etater. Han mente det var tjenester nok, men at det skortet på koordinering. «Skal vi jobbe i samme terreng, så må vi ha samme kart» sa Lund til tilhørerne.

Flere av dem som deltok i Oslo rådhus, slo fast at «vi må ha noe bedre å tilby enn kriminalitet». De som jobber nært til ungdommen konfronterte politikerne med tall som viser hvordan antall ungdomsklubber og stillinger i ungdomsarbeidet er blitt redusert de siste årene. Mange unge med stor familie, trange boforhold og dårlig økonomi bruker mye tid på gata og da kan de lett bli dratt med i kriminelle miljøer hvor det også er penger å tjene

Mange tilhørere
Stor interesse - og bekymring - for ungdomskriminaliteten i Oslo

Lykkes ikke med alle

Til tross for gode tall om gjennomføringen, så erkjente Ystgaard Tjemsland at konfliktrådet ikke lykkes med alle. Noen bryter vilkårene i ungdomsplanen, noen begår nye straffbare forhold eller trekker samtykke til å delta i oppfølgingen. Hun etterlyste tiltak i Oslo som kan hjelpe disse ungdommene.

-Noen trenger akutt psykiatrisk helsehjelp og noen voldsutøvere trenger hjelp til å takle sinne og dårlig impulskontroll. I Oslo har vi ikke tilstrekkelig tilgang til slike tilbud.  Så er det noen som ikke ønsker hjelp til å komme ut av det kriminelle miljøet og denne gruppen må det andre straffereaksjoner til enn det konfliktrådet kan gi, sa konfliktrådslederen.

                                                            www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut