Bilde 2
Far og sønn - Vidar og Einar Fuglehaug - har et godt forhold i dag.

–Vi har aldri vært noen A4-familie, men nå har vi det bra igjen. Etter samtalene som ble ledet av meklere fra konfliktrådet, fant vi tilbake til det forholdet vi hadde, forteller Vidar som ble alenefar for sønnen – og søsteren hans - da Einar var 2 år.  Han forteller om en liten gutt som var litt inneslutta og redd – særlig for at far også skulle bli borte slik han opplevde hadde skjedd med mor. Far og sønn var mye sammen på motorsykkelturer og på jobben hos far i Tattoo-butikken der Einar satt og tegna.  

Politi og sykehus

De store problemene kom da Einar ble tenåring. Han begynte å vanke med ungdommer som ruset seg – og ofte var huset fullt med disse ungdommene da far kom hjem fra jobb.

-Jeg var sliten, lei og irritert. Det resulterte i at jeg ble sint – og var ikke særlig koselig når jeg kom hjem til et hus som var «bomba» og fullt av mer eller mindre rusa ungdommer. Jeg var en «sersjantfar» som etterhvert bare kjefta – i stedet for å «nette» med ungdommen, sier Vidar som ikke er stolt over episoden som ende med en fysisk konfrontasjon mellom far og sønn. Da ringte datteren til politiet – og dagen etter ble Vidar hentet og satt på glattcelle.

-Da hadde jeg det helt jævlig, selv om Einar og jeg hadde skværet opp samme kveld, forteller far. Sønnen som da var 14 år forteller om en far som ikke gjorde annet enn å kjefte.

-Alt jeg gjorde var galt. Til slutt var jeg bare hjemme når jeg sov – og av og til sov jeg også i garasjen, er Einars beskrivelse av denne tiden. Samtidig innser han at han var en utfordring for «opphavet».

 -Når jeg ser tilbake i dag, så var jeg en idiot. Jeg gjorde mye dumt, men samtidig så slapp jeg å føle. Dessuten var jeg i likhet med pappa, sinna over det meste.

Bilde 5[1]
-Framtida ser lys ut, sier Einar Fuglehaug etter å ha fullført ungdomsstraffen

Knivstikking

Så i mars 2015 skjedde det som ikke burde skje, men som likevel er foranledningen til den hverdagen de har i dag. Far kom hjem fra konsert, huset var fullt av ungdommer – og da far forlangte at alle skulle ut – ble det en heftig krangel der flere var med og hisset opp stemningen.  Plutselig dro sønnen opp en kniv – og stakk faren. Han hadde også et balltre som han slo med.  Far endte på sykehus, mens sønnen flyttet til mor. Far og sønn møttes sporadisk. Etter tre måneder ønsket Einar å flytte hjem igjen – før han fikk sin egen leilighet. Det heftige rusmiljøet fortsatte han i.

 -Jeg sa klart fra til Einar at jeg tilga han for den knivhendelsen, men vi snakka ikke ordentlig sammen. Var mer sånn «gjort er gjort» og så unngikk vi å prate om det, sier Vidar som mener det skjedde noe når sønnen ble idømt ungdomsstraff på to år for knivstikkingen. Det er en tredelt straff som består av møte med dem som er utsatt for den kriminell handlingen, en ungdomsplan med krav ungdommen må oppfylle – og et oppfølgingsteam med ulike etater og støttepersoner som følger ungdommen gjennom straffegjennomføringen. Ungdomsstraff administreres av konfliktrådet – og idømmes ungdommer mellom 15 – 18 år som begår en alvorlig kriminell handling og har et oppfølgingsbehov.

Einar forteller at han hadde ikke hørt om denne reaksjonen før, men valgte å si ja da han fikk mulighet til å ta straffen sin på den måten.

-Jeg hadde det helt jævlig etter den knivstikkingen. Trakk meg mer og mer inn i meg selv. Jeg sjekka mulighet for å verve meg til Fremmedlegionen hvor det er 17 års grense. Men så fikk jeg jo ungdomsstraff, og da kunne jeg ikke dra til utlandet.

Bilde 6
-Jeg tilga Einar for knivhendelsen, men vi snakka ikke ordentlig sammen før konfliktrådet kom inn i bildet , sier Vidar Fuglehaug

Krav i ungdomsplanen

-Ungdomsstraffen ble flott for meg. Jeg fikk hjelp sånn at jeg sluttet med rus og siden skolegang ikke funker for meg, var et av kravene i ungdomsplanen at jeg skulle sysselsettes med noe annet. I begynnelsen ble det oppgaver som å «feie en allerede ren asfalt» - men så etter et år foreslo pappa at jeg skulle bli læring i butikken hans. Det godtok oppfølgingsteamet og NAV, sier Einar som smiler når han forteller om nok et krav i ungdomsplanen.

-Å bli dømt til å få bedre kontakt med familien min – er en bra dom! Nå har jeg bedre kontakt med dem alle, forteller 20 åringen som også berømmer hun som satt i teamet fra barnevernstjenesten. På lufteturene til Einars hund, gikk de to stadig sammen og pratet da om hvordan framtida kunne bli.

Framtida er i boks

Siste dag i januar 2018 blir en merkedag for Einar. Da er ungdomsstraffen fullført – og det med glans! Hver dag det siste året har han vært sysselsatt hos pappa. Det første halvåret som læring var han ryddegutt, nå utfører han enkle tatoveringer på venner og kjente under veiledning av pappa – og etter hvert antagelig på «ordinære» kunder. Det er ingen fast tid på lærlingetida i det yrket –men det blir minimum to år.

-Den dagen han kan lage en perfekt tatovering alle steder på kroppen er han ferdig utlært, sier far – og nikker når Einar slår fast at «framtida er i boks».

-Jeg skal bli veldig god i dette yrket, bli profesjonell og kanskje best! Etter hvert håper jeg å overta butikken. Rusvennene har jeg kutta ut og funnet tilbake til gamle kompiser fra skolen. Jeg vet ikke hvordan framtida hadde sett ut hvis straffen hadde blitt noe annet enn ungdomsstraff og konfliktråd, sier Einar som får raskt svar av far.

-Jeg er kjempeglad for at han fikk ungdomsstraff og at ikke det ble krimskole i fengsel. Nå går alt bra – og vi har begge dempet sinnet vårt. Vi har fått tilbake forholdet vi hadde for mange år siden, og Einar vil klare seg bra. Det er jeg sikker på, sier Vidar Fuglehaug. 

                                                    www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut